Retorikk

«Allerede de gamle grekerne ...» er en vanlig og litt fleipete innledning i mange taler, og for oss er det en riktig, relevant og god begynnelse.

I Athen satt blant annet Sokrates, Platon og Aristoteles og vurderte ulike talere, deres teknikker, spesialiteter og resultater. Noen var dyktigere enn andre, og noen fikk oftere aksept for sin sak enn andre.

Aristoteles ville kartlegge hva som kjennetegnet de ulike personene, og hvilke ferdigheter som var viktigere enn andre. Han kom frem til at retorikken var basert på visse grunnsteiner. I moderne tid er dette blitt utviklet til å omfatte sju deler.

Kort fortalt er de følgende sju delene fundamentet for retorikk, og det er lite som egentlig er endret fra Aristoteles tid og frem til vår tid.

Analysere. Her setter vi oss inn i situasjonen. Hvilken stilling har vi hos målgruppen, hvem snakker vi til, hvilke behov, ønsker, drømmer, problemer, trusler osv. har de vi skal snakke til? I denne delen formulerer vi også budskapet (tesen) vår.
Argumentere. Vi setter nå sammen argumentene og bruker en kombinasjon av logos-, ethos- og pathos-argumenter. Logos er det rasjonelle. Ethos bruker vi for å bygge troverdighet til og rundt oss selv, for deretter å skape følelser hos mottakeren gjennom pathos-argumentasjonen.
Disponere. Vi skal skape den røde tråden både for mottakerne og for selve innholdet. Det må være enkelt å følge med i presentasjonen, og det er viktig at de ulike delene underbygger hverandre.
Formulere. Vi vil gjerne at det vi sier skal huskes, ja kanskje til å med være vanskelig å glemme - hvis vi formulerer det godt. Vi skal nå smykke selve presentasjonen, og det er noe helt annet enn å smykke oss selv med vanskelige ord og uttrykk.
Memorere. Vi har i dag ikke de samme kravene til å huske alt slik de hadde det i Athen og i Roma for nesten 2500 år siden. Likevel er det viktig at vi har eierskap til presentasjonen. Øvelse gjør mester og vi kan med meget god effekt øve på presentasjonen et par ganger før vi holder den. Vi blir både mer trygge og ikke minst mer troverdige og overbevisende og det vil vi da gjerne.
Agere. Hvordan vi gjennomfører selve presentasjonen er viktig. Vi må gi samme signaler med kropp og stemme, som vi gir med innholdet og budskapet i selve presentasjonen. Hjelpemidlene vi bruker skal også være gjennomtenkte og litt øvelse før selve tidspunktet har aldri skadet.
Oppsummere og lære. Vi er ferdige med selve presentasjonen og har fortsatt mye å lære av den. Hva gikk bra, hva gikk mindre bra og hva kan vi ta med oss videre til neste gang. Spør gjerne en kollega om å gi deg innspill.

Denne strukturen fungerer like godt i dag som den gjorde for nesten 2500 år siden. Kommunikasjon mellom to personer er fortsatt lik, våre følelser er fortsatt like og det å bygge relasjoner foregår på stort sett samme måte.

Vil du vite mer, ta kontakt!